Teknisk sett 4. desember..

I går, selv om det føles som om det fortsatt er den 3. desember i dag, var det første søndag i advent. Har jeg kommet i julestemning? Overhodet ikke. Noe som faktisk er veldig trist. Den eneste grunnen til at jeg er glad i desember er at denne måneden er "jule-måneden". Men alt er bare stress. Eksamen i anatomi og fysiologi (og en liten del etologi) nærmer seg med stormskritt, og jeg har ikke tid til å smake på førjulstiden. Ingen julekalender ennå - har ikke hatt tid til å skaffe meg en - ingen julepynt - skjønt det er litt tidlig.. - ingen snø - jeg skal vel egentlig ikke klage på det. Og slik kommer det nok til å være fram til 14. desember (eksamensdato - eep!). Ikke har jeg tid til å handle julegaver. Jeg har nesten ikke fått skrevet min egen ønskeliste! Noe som minner meg på at jeg må sende ønskelisten min til pappa i morgen. Men hva skal jeg putte på den? Det føles som om jeg har alt jeg trenger. Æsj..

Eksamenslesinga går foreløpig litt dårlig. Min tidligere taktikk viste seg å være helt ubrukelig, noe som førte til at den nye taktikken plasserer meg litt etter skjema. Lite søvn i det siste. Forsov meg til og med en dag også. Og se nå; nå er klokka snart halv ett på natta og jeg er ennå ikke i seng. Jeg er ikke engang trøtt. Faktisk føler jeg meg bestandig produktiv på natterstida. Det er da alt skal foregå. Lese, rydde (gjerne støvsuge), organisere bokhylla, ta ut alle klærne av skapet for så å legge dem pent inn igjen - sånne små rare ting. Eller bare sitte å høre på musikk og synge høyt for seg selv fordi man er hjemme alene i leiligheten. Noe som bringer meg videre til neste punkt; jeg er veldig glad for at jeg ikke bor på en hybel alene. Det ville vært utrolig stusselig. Jeg merker bare på de fire dagene jeg har vært alene her i Oslo nå, at det rett og slett er nitrist.

Men ikke alt er stress og deprimerende. Det finnes også en gladmelding i dette blogg-innlegget! Jeg har nemlig fått meg praksisplass!! Endelig! En byrde er løftet fra mine skuldre. Og dette var en stor byrde også. Den fantastiske klinikken som valgte å ta i mot meg heter Dyrlegene AS (sjekk ut nettsida deres på www.dyrlegene.net). En veldig koselig klinikk som ligger like ved CC Vest på Lilleaker, på andre siden av E18. Skal si jeg lurte litt på hvordan jeg skulle komme meg over på den andre siden før jeg fant en liten vei som gikk under motorveien.

Hmm.. Dette er litt off-topic i forhold til hva jeg har skrevet over, men noen ganger så går det opp for deg hvor fint du egentlig hadde det hjemme hos foreldrene dine. Ta for eksempel dopapir. Du hadde aldri noen bekymringer for antall doruller som fantes i huset. På ett eller annet vis var det alltid noen der. Og pålegg. Ikke noe problem, det var alltid noe i kjøleskapet. Reingjøring.. uff.. Og for ikke å snakke om middag. Middagen var liksom bare der når man skulle spise. Jeg er møkk lei av å lage middag.. (igjen; fire dager alene i leiligheten => Malene måtte lage sin egen mat). Jeg er ikke noen god kokk.. også er jeg veldig utålmodig. Åh, og varmekabler på badet! De savner jeg veldig ofte! Synd våre ikke funker som de skal...

Nei.. nå er det sengetid.. vil ikke forsove meg i morgen også.